Friday, October 22, 2010

"førskolelærerutdanningen må stemmes"



“Utdanning utgis av Utdanningsforbundet og distribueres til rundt 130.000 abonnenter i det norske utdanningssystemet. Magasinet har bred dekning innen samtlige skoleslag, fra barnehager til høyskoler og universitet. Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk, barnehage og skole.” Utdanningsnytt.no

I løpet av de siste årene har jeg lagt merke til at barnehagen og førskolelæreryrket blitt mer synliggjort i Utdanning. Dette kommer tydelig fram i siste utgave, nr 17. Hovedartiklene omhandler etterdønningene knyttet til NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen som kom ut i september i år. Det er nettopp denne artikkelen som de har kalt, ”Førskolelærerutdanninga må stemmes” jeg har tenkt å kommentere denne gangen.

Personlig har jeg svært så sterke meninger knyttet til min egen førskolelærerutdannings opplevelse ved Høgskolen i Oslo, så denne artikkelen måtte jeg bare få lest. Artikkelen er omfatende og berør flere områder som jeg ønsker å belyse. For å gjøre bloggen litt mer lesevennlig kommer jeg til å ta for meg et punkt av gang. I dag starter jeg med øvingslærere. Til dere som gjerne vil lese artikkelen så har dere muligheten til det ved å gå inn på www.utdanningsnytt.no der finner dere en pdf utgave av bladet.

Øvingslærere, vi kan ikke leve med dem og vi kan ikke leve uten dem. Et av momentene som kom fram i artikkelen var mangelen på kompetente øvingslærere. Antall førskolelærerstudenter har, i følge artikkelen, økt drastisk. Denne økningen har jo naturligvis ført til et økt etterspørsel av praksisbarnehager og øvingslærer. Et av kritikkene som kommer fram er at øvingslærerne ikke har nok arbeidserfaring eller veiledningskompetanse.
Så da er spørsmålet, hvor mye er det en student egentlig lære av en øvingslærer som knapt har jobbet et år og ikke har veiledningssped?
Samtidig så vil jeg trekke fram at arbeidslengde ikke nødvendigvis har alt å si. Man kan fint ha jobbet i 25 år i barnehage og samtidig mangle fullstendig evnen til å videreformidle kunnskapene sine. Eller vedkommende kan ha kjørt seg bom fast i rutiner og arbeidsmetoder som ikke henger sammen med nyere forskning og praksis.

Jeg var heldig nok til å få oppleve mange ulike øvingslærere som alle hadde sin unike måte å jobbe på. Det jeg opplevde som vanskelig under praksistiden var en manglende felles forståelse for hva min oppgave som student egentlig var. Veilederen fra høgskolen satt med en oppfatning, øvingslærer satt med sin oppfatning og jeg satt med min oppfatning. Det jeg opplevde var at ofte så var det øvingslærerens oppfatning var den som avgjørende. Hva gjør man når det oppstår en fullstendig krasj? Skal man svelge noen kameler og håpe på det beste? Som ung student så følte jeg meg ganske så maktesløs, for til syvende og sist så var det øvingslæreren som hadde makten til å godkjenne eller ikke godkjenne praksisen. Jeg valgte å svelge kamelene.

Heldigvis så var ikke alle øvingslærerne mer opptatt av hvor mange bleier jeg klarte å ta i løpet av en dag enn mitt samspill med barna. Jeg hadde også øvingslærere som inspirerte meg, motiverte meg og forsterket min yrkesstolthet. Den førskolelæreren jeg er i dag bærer stor preg av de gode øvingslærerne jeg fikk jobbe med og lære av.

Dessverre er det ikke slik for alle. Jeg hadde meddstudenter som opplevde så mye kaos at det er ikke til å tro. Flere av de hadde ikke en eneste praksisperiode uten det jeg ville kaldt graverende mangler. Som at øvingslærer ble sykemeldt andre praksis dag og kom aldri tilbake igjen. Denne studenten ble gående i en seks ukers praksis runde, uten en førskolelærer på avdelingen. Det var styrer i barnehagen som hun knapt hadde hilst på som på tynt grunnlag skulle skrive hennes evaluering. Kan det høye frafallet fra utdanningen og senere fra barnehagen som arbeidsplass ha sammenheng med negative opplevelser knyttet til praksis? For mange så er praksisperioden det første møte med barnehagen, jeg mener derfor at det har definitivt et sammenheng.

Så hva slags erfaringer sitter dere med i forhold til praksis, hva kan endres, bør det endres?

All tilbakemelding settes pris på.


2 comments:

  1. Er for tiden førskolelærerstudent i 2. år. Går samlings- og nettbasert studie med punktpraksis, noe som passer meg glimrende ift min livssituasjon (voksen, mann, 2 barn, gjeld.....). Har begge disse åra vært utrolig heldig med mine praksisveiledere, da begge har hatt studenter før og har vært klare på hva de forventer fra meg, og samtidig vært gode forbilder på alle måter.
    Klarer ikke se for meg at jeg sjøl skal være praksisveileder som nyutdannet.
    Jeg så en tidligere student som hadde jobbet i barnehage i mange år sjøl før hun begynte på sin utdanning, og hun fikk en nyutdannet førskolelærer,
    med den erfaringen jeg sjøl har som student, er jeg veldig glad det ikke er meg. (Nå skal det sies at studenten er ferdig utdannet og er en dyktig førskolelærer)
    For all del, sier ikke at om man er nyutdannet så er man ikke egnet som veileder, men det kreves jo en del....
    Flott at du har laget en slik blogg syns jeg, kommer garantert tilbake =0)
    MVH Gunn-Hege

    ReplyDelete
  2. Hei Gunn-Hege

    Takk for at du kom innom og tok deg tid til dele tankene dine. Så utrolig bra at du har funnet en så kjekk løsning for at du skal kunne ta deg utdanning. Jeg tviler ikke på at det fins svært kompetente nyutdannet førkolelærere dere ut. Jeg mener der i mot at studentene har mer utbytte av å bli veiledet av en førskolelærer med erfaring. Erfaring er gull verdt og gir mye innsikt. For det er ikke til å legge skjul på at det på mange områder er et stort gap mellom utdanningen og barnehagelivet. En erfaren førskolelærer vil være med på snevre inn dette gapet.

    Håper du kommer innom flere ganger.

    ReplyDelete