Basebarnehager

I løpet av en kort periode har det stormet opp en heftig debatt rundt konseptet basebarnehage spesielt med tanke på de minste barna. Jeg er veldig fascinert av basebarnehager. Jeg har selv jobbet i en stor basebarnehage i Oslo, på småbarnsbase. Kapasiteten i den barnehagen ligger på ca 190 barn med alle delte stillingene osv så var vi omtrent 64 ansatte. Denne barnehagen lå i bydel Grünerløkka. I forkant ble det avholdt flere personalmøter hvor Øyvind Henriksen etter min mening ikke klarte å betrygge personalgruppa som kom med mange spørsmål.  Jeg mener at dette var med på å skape en motstand som ikke hadde trengt å være der. Dette var med på å opprettholde skepsisen som var knyttet til overgange fra den tradisjonelle avdelingsbarnehagen til basebarnehage.

Så hva erfarte jeg gjennom den overveldende prosessen? Mye!

Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til konseptet basebarnehage dersom det blir gjennomført optimalt. Det er her jeg opplever at problemene oppstår.

Kristin Halvorsen sier i Brennpunkt at det er lettere å rekruttere personal til store barnehager, blant annet menn som det jobbes aktivt med å trekke til barnehagene. Ja det stemmer, det var en av grunnen til at jeg ønsket å jobbe i den store barnehagen. Jeg satt med troen om at flere baser (team, grupper, avdelinger...) vil føre til et større og variert pedagogisk miljø. I virkeligheten ble dette både og. Spesielt i bydel Grünerløkka sliter de med rekruttering av førskolelærere. Uten å gå inn på eksakt hvor mange vi var, så kan jeg si at vi var svært få førskolelærere i pedagog stillingene. Dette bar de faglige diskusjonene veldig preg av. Det fagmiljøet Kristin Halvorsen trekker fram var ikke eksisterende.

I Brennpunkt trekker de fram Rodeløkka barnehage. Der kommer det fram at de skal ha tre småbarnsbaser (1 til 3år), med 9 barn i den enkelte basen. Basen skal være på 24m2. Det vil si at man holder seg til den ”opprinnelige” barnegruppesammensetningen på 9/3. Det vil si 9 barn, 1 pedagogisk leder og 2 assistenter. Jeg er en sterk tilhenger av denne sammensetningen for de minste barna. Det er en håndterlig gruppe og barna får få og faste ansatte å forholde seg til. Men dessverre er det ikke slik i de fleste tilfeller. I Morgenbladet kommer Lars Smith med følgende kommentar som jeg mener støtter min oppfattning av gruppestørrelsene. ”Ettåringene har kapasitet til å danne trygg tilknytning til to-tre profesjonelle omsorgspersoner i tillegg til foreldrene.”

Ta de 24m2, legg til 4 barn til og 5 voksne som deler 4 stillinger da blir sammensetningen en annen men, svært vanlig. La oss ta dette her enda lengre. Tidlig i høst kom jeg over en barnehage som har 18 småbarn, (hovedsakelig 1åringer) og 5 voksne i en gruppe.  Hvordan henger dette sammen med kunnskapen vi har om småbarnsutviklingen?

Monica Seland treffer spikeren på hodet når hun trekker inn økonomi. Ved å ha 18 barn og 5 voksne i en gruppe har man muligheten til å spare inn et helt årsverk i forhold til 9/3 gruppa. Men hvordan får de til dette tenker du kanskje?

”Forskrift om pedagogisk bemanning gir regler om hvor mange barn det kan være pr. pedagogisk leder. Pedagogisk leder skal være utdannet førskolelærer. Forskriften sier at: Det skal være én pedagogisk leder pr. 14–18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder pr. 7–9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer.” Kilde Ellers står det ingenting om hvor mange voksne totalt man må være. Det kommer kun fram at det må være nok med voksne til at man kan drive tilfredstillende pedagogisk virksomhet. Men hvem skal kontrollere og definere tilfredstillende pedagogisk virksomhet? Kombinerer man dette med det høye sykefraværet som det er i barnehagen og lange åpningstider hvor personalet må spre seg over mange timer, hvor mange voksne er der egentlig i løpet av dagen?

Så over til det jeg likte med å jobbe i en basebarnehage. Det var helt fantastisk å ha en gymsal, musikkrom, bibliotek, formingsrom, togrom osv. Det var et sterkt FAU som sto på krava og tok opp mange interessante diskusjoner. Utearealet var stort og variert. Dette var med på bøte på at det til tider kan være vanskelig å få til turer for de minste barna da dagen deres er veldig bunnet opp av rutiner.

Hva med en kombinasjon? Ja takk til temarom og ja takk til spennende utearealer, ja takk til spennende fagmiljø og ja takk til stort nok rom til å kunne trekke tilbake med HELE barnegruppa.

Dette er bare en liten del av tankene jeg har knyttet til basebarnehage, men nå vil jeg høre hva andre tenker?  Skriv gjerne et innelegg. 


Ville bare legge til denne artiklen fra Ragnhild Lied 2. nestleder i Utdanningsforbundet. Link